L0 vs L1 vs L2 vs L3: Forstå blokkjede-lagene

Investorer skiller ofte kryptovalutaer basert på posisjonen deres og bruk i blokkjedestakken.

Kryptovalutaer i layer one –  lag én (L1), som Ether (ETH) og Solana (SOL), er ettertraktet på grunn av sin nytteverdi, mens tokens i layer two –  lag to (L2), som Arbitrum (ARB) og Optimism (OP), er forbundet med skalering av blokkjeden og protokollstyring.

Alternative tilnærminger til sikkerhet og skalerbarhet har skapt Layer Zero (L0)- og Layer Three (L3)-kryptovaluta-nettverk.

Her forklarer vi forskjellen mellom L0-, L1-, L2- og L3-nettverk og hvordan synet har endret seg rundt dem. Ved å gå gjennom de ulike lagene og se på de beste prosjektene i hvert av dem.
Og ja, vi bruker “lag” og “layer” om hverandre. Det er akkurat det samme – kun norsk og engelsk terminologi, så la deg ikke forvirre.

Forståelse av L0 vs L1 vs L2 vs L3

La oss først kort definere hvert blokkjede lag:

• Layer 1 blokkjeder utgjør det grunnleggende laget i en blokkjedestabel. De kan være vert for sekundære blokkjedenettverk ved å gi dem den grunnleggende infrastrukturen og sikkerheten som kreves for å fungere.
• Layer 2 blokkjeder bygges på toppen av L1-nettverk for å hjelpe nettverket med å oppnå høyere gjennomgående kapasitet.
• Layer 3 blokkjeder er svært tilpassbare kjeder som er spesialbygd for applikasjoner.
• Layer 0 blokkjeder er et alternativ til den typiske L1-skaleringstilnærmingen. Når de brukes, danner de basislaget som er vert for L1-, L2- og L3-kjeder. L0-blokkjeder er bygget for å fungere som et interoperabilitetslag som kobler sammen alle kjedene de er vertskap for.

Lag én: Ethereum og Solana har en annen tilnærming til skalering

Alle L1-blokkjeder er utformet for å være basislaget som gir sikkerhet til sekundære kjeder. De fleste L1-ene deler den samme funksjonaliteten, men ulike L1-ene har unike design som prioriterer skalerbarhet, desentralisering og sikkerhet i varierende grad.

L1-er kan også skille seg fra hverandre i måten de skalerer på. Ta for eksempel Ethereum og Solana. Ethereums L2-sentrerte skaleringsplan er forskjellig fra Solanas planer om å skalere L1 horisontalt gjennom en prosess kjent som Sealevel, som utnytter GPU-er i en prosess som ligner på parallell prosessering.

I skrivende stund er kryptoinvestorer usikre på hvilken av de to tilnærmingene som vil komme ut på toppen. Kritikere har kritisert Ethereums plan om å basere seg på L2-er på grunn av den resulterende fragmenteringen av kryptokapital på tvers av mange isolerte sekundære kjeder. Samtidig kommer ETHs dominans til å bli vanskelig å overkomme.

Tilhengere av Ethereums L2-sentriske skaleringsplan er sikre på at fragmenteringsproblemet til slutt vil bli løst gjennom løsninger for driftbarhet mellom kjeder.

Lag to: Fra skalering av L1-er til blokkjedemodularitet

Kryptobransjens besettelse av skalering har resultert i at L2-kjeder har opplevd en periode med økt investorinteresse.

Synet på L2-kjeder har utviklet seg over tid fra at L2-kjeder ble sett på som “løsninger for å skalere L1-kjeder” til “løsninger for å oppnå blockchain-modularitet”.

Blockchain-modularitet er et konsept som går ut på å dele opp viktige prosesser i kjeden, for eksempel utførelse, datatilgjengelighet, oppgjør og konsensus, på tvers av flere spesialiserte kjeder, i stedet for at én enkelt blokkjede håndterer alle prosessene. Tenk på en fabrikk, der hver avdeling spesialiserer seg på sine egne ferdigheter.

Konseptet med blokkjedemodularitet har endret hvordan vi ser på forholdet mellom L1 og L2.

Tradisjonelle L2-er som Arbitrum og Base er bygget utelukkende for å hjelpe det grunnleggende L1-laget (Ethereum, i dette tilfellet). Dette oppsettet kan ses på som et én-til-én-forhold der L1 får høyere gjennomstrømning, mens L2 bruker L1 for datatilgjengelighet og oppgjør. Fra et brukerperspektiv er gassavgifter nær null superattraktive.

Nå, med blokkjedemodularitet, er ikke L1 lenger i fokus. I stedet blir de sett på som en del av det modulære oppsettet som passer best for L2.

Eclipse er for eksempel en L2 som bruker Solana Virtual Machine (SVM). Alle transaksjoner utføres på Eclipse L2-kjeden.

Eclipse L2 bruker Ethereum L1 kun for oppgjør, mens datatilgjengeligheten er outsourcet til modulfokuserte Celestia.

Lag tre: Appkjeder som kan tilpasses

L3 har tiltrukket seg kritikk fra en del av kryptomiljøet som hevder at opprettelsen av slike kjeder vil føre til ytterligere fragmentering av kryptolikviditet.

Med enkle ord betyr flere L3-er mer kapital spredt over isolerte økosystemer som krever broer for å flytte tokens mellom dem. Dette oppsettet vil resultere i dårlig brukeropplevelse – et sentralt problem som kryptobransjen har jobbet med siden starten.

Så trenger vi virkelig L3-er? Ja, kanskje.

Det finnes nisje-brukstilfeller for L3-kjeder, som blockchain-spill, som krever svært tilpassbare og optimaliserte miljøer for maksimal ytelse.

L3-er har også frihet til å tilpasse egenskapene sine og prioritere ytelse på bekostning av desentralisering.

L3-sektoren er fortsatt i sin spede begynnelse. Ikke utelukk den.

Layer Zero: Interoperabilitet med Polkadot (DOT)

I løpet av krypto-oppgangen i 2021 var Polkadot (DOT) et populært kryptonettverk blant investorer på grunn av dets unike design som en interoperabilitetsprotokoll.

På den tiden ble Polkadots “parachain”-auksjoner svært etterlengtede arrangementer der kryptoprosjekter bød på sjansen til å bygge sekundære blokkjeder, såkalte “parachains”, på toppen av Polkadot.

De fleste teamene folkefinansierte auksjonsbudene sine, noe som gjorde parachain-auksjonene til fellesskapsarrangementer.

Parachain-auksjonene førte lovende prosjekter som L1-nettverket Moonbeam og det desentraliserte finansnettverket (DeFi) Acala til Polkadot L0. Ved å være vert på en felles plattform kan alle parakjeder kommunisere med hverandre gjennom Polkadots XCM-meldingssystem på tvers av kjeder.

Hypen rundt L0-nettverk har imidlertid kjølnet i dag. Polkadot har falt ut av topp 10-listen, og DOT sliter med å skalere sin all-time high på over 50 dollar, som ble nådd for nesten tre år siden.

Hyperfragmenteringen av blokkjeder som vi ser i dag, viser at bransjen er fokusert på å prioritere å løse skalerbarhetsproblemer fremfor interoperabilitet inntil videre.

Konklusjon

Vi håper denne artikkelen har hjulpet deg med å forstå forholdet mellom L0-er, L1-er, L2-er og L3-er.

I løpet av de siste fem årene har hvert blockchain-lag opplevd rask vekst. Denne utviklingen har løst begrensningene for blokkjedeskalering, men har også ført til fremveksten av “ukjente ukjente” som blokkjedefragmentering.

Det overordnede problemet er å løse “blokkjedetrilemmaet” – hvordan får man skalerbarhet, sikkerhet og desentralisering på ett og samme sted? Mens fragmentering er dagens problem, ser de sammen ut til å være morgendagens løsning.